Dersom du ikke har en gyldig fremtidsfullmakt som er inngått mens du er ved dine fulle fem legger du din skjebne i hendene til Statsforvalteren dersom du ikke lenger er i stand til å ta vare på deg selv. Det kan skje når du går under et takras, sklir og slår hodet i brygga eller du sakte blir dement. Statsforvalteren vil da som regel utnevne en verge som forvalter dine eiendeler og beslutter hvor og hvordan du skal leve fremover etter strenge regler som er like for alle. Det er slettes ikke sikkert dette er til ditt beste. Har du barn, ektefelle eller andre du stoler fullt og helt på kan du selv bestemme om en eller flere skal ta ansvar for deg dersom du blir ute av stand til å ta hånd om deg selv. Da må du lage en fremtidsfullmakt med visse formkrav. I en fremtidsfullmakt kan du gi klare føringer for hvor vid fullmakten er og hvordan du ønsker at fremtiden skal bli. Alle mennesker med noen de har full tillit til bør skrive en fremtidsfullmakt – uansett alder.

Er du en av oss som har en mengde viktig kunnskap i den fantastiske datamaskinen som vår hjerne er. Tenker du noen ganger: «hvordan skal mine etterlatte klare å ta over etter meg om jeg dør i morgen?». Sitter du på opplysninger om for eksempel næringsvirksomhet, eiendommer, nøkkelen til hytta, hvor grensa til naboen går, at noen har fått forskudd på arv, at hyttenaboens båtplass egentlig tilhører deg o.s.v. Er dine kollegaer i stand til å ta din jobb uten ytterligere informasjon? Bærer du på en hemmelighet du ikke kan fortelle mens du lever, men som noen bør få vite når du er død? Vi har alle en stor mengde inngående kunnskap og informasjon om våre liv som gjerne kan være personlige så lenge vi lever. Skulle du brått bli revet bort vil du kanskje at noen andre burde visst… Da er Predikat løsningen. Du kan beskrive – enten skriftlig eller i talebeskjeder – de viktige tingene som Predikat sørger for at mottaker får ved din konstaterte død. Det er et eget «kodehvelv» som er ekstra sikret i Mitt Predikat. Disse kodene vil kanskje være nødvendige for dine etterlatte for å få tilgang til eiendeler eller ytterligere informasjon.

I følge Alzheimer’s Association vil én av tre eldre dø av en eller annen type demens. Vi lever lenger enn før, men demens og Alzheimers sykdom er i ferd med å bli den nye folkesykdommen. I dag lever over 100.000 personer i Norge med demens og tallet er raskt stigende. 55 millioner mennesker lider av demens globalt og flere hundre millioner er berørt. Denne sykdommen kan ramme hvem som helst, og den rammer også yngre mennesker. Hos yngre forekommer det også andre demensformer enn bare Alzheimers, som er den vanligste. Har du demens i familien bør du være ekstra på vakt. Sykdommen utvikler seg ofte over mange år og kjennetegnes ved endringer i hukommelse, språk og manglende evne til å gjøre praktiske gjøremål.

Gjennomsnittlig forventet levealder på kvinner i Norge er 84 år og for menn 81 år. Ca 60.000 mennesker dør i Norge hvert år. Hvert år rammes også 60 000 nordmenn av alvorlig sykdom (Ref. Storebrand «Kritisk Sykdomsforsikring») og 12 prosent av befolkningen, over 620.000 personer, behandles for registrert skade hvert år(FHI). Om lag 2.500 av disse personene dør hvert år av skader (voldsomme dødsfall) (FHI). Sykdom og skader kan føre til brå og tidlig død eller at man blir ute av stand til å ta vare på seg selv. Er du forberedt på det verste?